Nedleggelse av Kystruten fra Bodø til Bergen betyr krise for godstransport på sjøen

Kronikk av havnedirektør Asle Andersen, Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS

I løpet av oktober 2020 har Regjeringen gjort det stikk motsatte av hva alle politiske lovnader har vært de siste årene: Få mer gods fra overbelastede veier til sjø. Statsbudsjettet var i så måte en skuffelse med 36 prosent mindre støtte til sjøtransport enn inneværende år. På toppen kommer nå Samferdselsdepartementets beslutning om at Kystruten bare skal gå fra Bodø til Kirkenes.

Resultatet av dette blir at vi får stadig større godsmengder over på lastebiler. Samtidig viser all erfaring at når man endrer sluttbrukerens vaner, er det svært vanskelig å få de tilbake igjen når den ekstraordinære situasjonen ikke gjelder lenger.

Covid-19 rammer oss alle i større eller mindre grad, og det lages tiltakspakker for å redde ulike næringer. Også Kystruten får støtte, men de som lever av og med dette rutetilbudet er ikke hensynstatt i noe særlig grad. Dersom Kystruten nå kun skal betjenes med kun to skip på strekningen Bodø-Kirkenes vil dette få enorme og svært alvorlige konsekvenser som vil ta tid å snu, dersom det i hele tatt er mulig.

I over 30 år har det blitt snakket om godsoverføring fra vei til sjø og bane, uten at det er kommet tiltak som støtter en slik utvikling, heller det motsatte. Skal vi utvikle og styrke sjøtransporten er vi helt avhengig av gode havner og et godt utbygd terminalnettverk langs hele kysten.  Det er ikke lenger tilstrekkelig å levere godset kai til kai, dagens logistikk handler om dør til dør, der sjøtransporten må ha gode konkurransedyktige løsninger til og fra havnene for å utføre inn og ut- transporten.

Mange av terminalene som ligger langs Kystruten har store deler av inntektsgrunnlaget knyttet opp til anløp og betjening av disse skipene. Når denne inntekten forsvinner er det ikke slik at de kan finne alternativer som erstatter dette over natten. I tillegg finner dette godset andre løsninger og det vil erfaringsmessig ta lang tid å få det tilbake på sjøen, dersom en i det heletatt får det tilbake. Stikk i strid med ønsket utvikling. Disse terminalene betjener også andre skip i godsfart langs kysten, og dersom de forsvinner vil også godsbåtene slite med å få losset og distribuert godset sitt.

Havnene som anløpes av Kystruten har gjennom årene foretatt store investeringer som er direkte knyttet opp til å ivareta behovet til skipene som betjener ruten. Investeringene skal forsvares i lang tid, samtidig som kaiene skal vedlikeholdes på en god måte. Når inntektene som genereres av skipene som trafikkerer ruten forsvinner, må havnene finansiere investeringer og vedlikehold fra annen trafikk. Dette vil igjen føre til økte utgifter til sjøtransporten generelt, også stikk i strid med ønsket utvikling.

Dersom Norge som nasjon fortsatt ønsker at kysten og sjøtransport skal være et reelt alternativ til landtransporten må det komme tiltak som understøtter en slik utvikling. Det må skje raskt, for nå haster det. Det er allerede terminaler og havner som sliter. Dersom disse forsvinner vil dette redusere sjøtransportens konkurranseevne betraktelig.

Godskapasiteten på Kystruten har de siste årene blitt redusert blant annet grunnet økte krav til sikkerhet på skipene som har ført til at skipene måtte bygges om. I og med at skipene har større kapasitet enn det de siste anbudene har krevd har dette blitt gjennomført på bekostning av mindre plass til last. Dette på tross av at staten stadig betaler mer for drift av ruten. Er det ingen som ser på hva det er staten egentlig betaler for? De betaler ikke Hurtigruten for å drifte cruisetrafikk, det de betaler for er gods- og passasjertrafikk langs ruten. Noe som nå delvis forsvinner når skipene bare skal gå på strekningen Bodø-Kirkenes med bare to skip. 62% av godset som losses på strekningen Tromsø- Kirkenes er lastet sør for Tromsø. 60% av godset som lastes på samme strekning skal losses sør for Tromsø. Dette viser at en reduksjon i rutestrekningen får store konsekvenser for lastetilgangen på den gjenværende strekningen.

For oss som jobber hver dag for å forbedre sjøtransporten og havnene langs kysten har oktober så langt vært en svart måned. Og resultatet får vi når det stadig vil komme flere lastebiler på veiene med alle de negative konsekvenser dette har.