110 søkere på 60 studieplasser

- Økt formell kompetanse er viktig for hele havbruksnæringa. Trøndelag høyere yrkesfagskole gir viktige bidrag til det. Det sier konsernleder for HR i Frøy, Tove Torstad, som i likhet med hele næringa i Ytre Namdal er full av lovord om utdanningen.

I skoleåret 2021/22 var det totalt 110 søkere på 60 plasser fordelt på to linjer. Året før var det 82 søkere på 30 plasser, som sier mye om potensialet for fagskolens utdannelse. Nå har fagskolen ute nye kurs med søknadsfrist 20. april.

– Nøkkelen er at man kan stå i full jobb samtidig som man tar utdanning. Dette studiet gir ansatte som har jobbet mange år i bransjen mulighet til å fylle på verktøykassa med praktisk relaterte oppgaver, sier Tove Torstad.

Økt kompetanse

Frøy-lederen sier at det er åpenbart at økt kompetanse innen næringa vil ha stor betydning for videre utvikling. Hun viser til at de daglige arbeidsoppgavene innen havbruk har blitt mer teknologiske, noe som krever en annen type kompetanse enn tidligere.

– Teknologien og utstyret som er i bruk er i dag noe helt annet enn for 10 år siden. Dette gjør det også mer krevende å ta lederrollen. Vi har mange dyktige fagfolk med lang erfaring. Får vi parret denne erfaringen med faglig påfyll, står vi sterkere rustet for morgendagens arbeidsoppgaver, sier Tove Torstad.

Frøy er verdens største akvaserviceselskap, med en fartøysflåte på rundt 80 og et ambisiøst nybyggprogram. Like fullt er det menneskene som betjener de stadig mer avanserte fartøyene som er viktigst for Frøys tjenesteproduksjon.

– At det faglige påfyllet kan gis der både medarbeidere og kunder befinner seg, er viktig for oss, sier Torstad, og får støtte fra en rekke andre aktører i havbruksnæringa i regionen.

Frode Lauritzen i SinkabergHansen er en av næringslivslederne som har bidratt med innspill til utdanningen. Han er glad for det tverrfaglige fokus i lederutdanningene.

– Det trenger nødvendigvis ikke være våre egne ansatte, ettersom oppdretterne gjerne samarbeider med uavhengige serviceselskap når praktiske operasjoner skal gjennomføres. Slik vil det ha åpenbar betydning at kompetansen til ledere ute på sjøen løftes, mener Lauritzen.

Han legger til at mange dyktige fagfolk løftes til ledere uten å ha gode nok verktøy for å utøve lederrollen. Dette kan studiene til fagskolen bidra med, slik at næringen får hevet kompetansen innen lederfaget.

Ny mulighet i vår

Avdelingsleder Kåre Kvaløy, THYF. Foto: LYKT foto film

Tidligere har man ikke hatt muligheten til å ta en høyere fagutdanning innen havbruk. Dette har fagskolen som er lokalisert i vakre omgivelser på Rørvik i Nærøysund kommune tatt på alvor. I tett samarbeid med havbruksnæringen har de skapt morgendagens lederutdanninger til en næring i rask utvikling. Utdanningene er de første av sitt slag i Norge.

Med hele 82 søkere på 30 studieplasser til studiet «Ledelse i havbruksoperasjoner» i skoleåret 2020/21, kan man trygt si at det var et ønsket tilbud. For skoleåret 2021/22 ble tilbudet utvidet med «Ledelse i sjøbasert akvakultur», og til sammen var det 110 søkere på 60 studieplasser på de to studiene. Erfaringene tilsier at Fagskolen vil se igjen flere av sine tidligere studenter på søkelistene i vår. Mange ønsker nemlig å ta begge havbruksstudiene.

– Vi har troen på at begge studiene fortsatt vil være populære, forteller Kåre Kvaløy som er avdelingsleder ved skolen. Han legger til at studiene anses å være en milepæl og et gjennombrudd for havbruksnæringen. Fellesnevneren for begge studiene er ledelse. Her lærer du ikke å skru sammen en bolt, men hvorfor du skal skru sammen bolten.

Foruten at ledelse går igjen som en rød tråd, er det spesielle at studiet kombinerer teknologi og biologi. I praksis betyr det at den som jobber på servicebåten skal forstå fiskehelse – samtidig som den med utdanning innen fiskehelse skal forstå brønnbåter og de begrensningene som de har. En slik tverrfaglig tilnærmelse er helt unik.

Viktig lederutdanning

De daglige arbeidsoppgavene innen havbruk blir stadig mer teknologiske, noe som krever både bedre og bredere kompetanse.

– Teknologien og utstyret som er i bruk er i dag noe helt annet enn for 10 år siden. Dette gjør det også mer krevende å ta lederrollen i de mange operasjonene og daglige drift innen havbruksnæringen. Dette gjør det viktig å alltid være på tå hev i en næring i rivende utvikling. Derfor er disse lederutdanningene et sårt tiltrengt tilbud til næringen, sier Kvaløy, og sammenligner med lederne i oljenæringen som gikk fra å være «halvamatører» til høyt utdannende ingeniører for noen få tiår siden.

– Laksen er den nye oljen og vi utdanner morgendagens samfunnsbyggere og ledere, avslutter Kvaløy.