– Beviset på at mye kan skje når man samarbeider med næringslivet
Det sier Halvor Mortensen om den raske etableringen av BioTA. En av årsakene til at etableringen kunne så gå raskt, var nettverket de fikk tilgang til gjennom Bioverdi-prosjektet.
Mortensen er styreleder i BioTA, og i tillegg prosjektleder i Val FoU – som er et utviklingsselskap ved Val videregående skole.
– Val FoU har først og fremst hatt aktivitet innen blå sektor, men også innen grønn sektor. De siste årene har det blitt mer blå-grønn sektor, foreller Mortensen.
Skolen og utviklingsselskapet var derfor ikke fremmed for tanken om tverrsektorielt samarbeid da de kom i kontakt med Åslaug Hennissen og Agritech Cluster, og dermed fikk høre om Bioverdi-prosjektet.
– For oss hørtes Bioverdi-prosjektet veldig spennende ut. Derfor var det lett å bli med å arrangere en workshop om akvaponi hos oss i september 2022. Det ble et svært spennende arrangement, og ballen begynte å rulle ganske fort etter dette, forteller Mortensen.
«Missing link»
I tillegg til workshopen, fikk Val FoU via Bioverdi midler til å bygge et enkelt akvaponi-anlegg. Dette anlegget blir blant annet brukt i undervisning for elever som går på linja Energi og miljø. Elevene jobber tverrfaglig med blant annet sirkulære verdikjeder, bioøkonomi og bedre utnyttelse av bioressurser.
– Dette anlegget gir elevene mulighet til å teste, prøve og lære – og elevene har stort utbytte av dette. Vi så at det var en «missing link» mellom lab-nivået og kommersiell skala – både halv- og helkommersiell skala, forteller Mortensen.
Med støtte fra Trøndelag fylkeskommune og Bioøkonomi Namdal, ble det gjennomført en enkel markedskartlegging. Dialog med blant andre SINTEF bekreftet antakelsen om at det var en «missing link».
– Både SINTEF og andre bekreftet at det var et tomrom, og at de savner noen som tilbyr litt store kar, små merder og små felt på åker og eng. Dermed fant vi fort ut at dette var et tomrom vi ønsket å fylle, forteller Mortensen.
Positiv mottagelse
Det videre arbeidet med å etablere BioTA, som står for Biologisk TestArena, hadde dermed fått en viktig retning.
– Hva næringslivet tenkte om dette, og om de var villige til å stille deler av sin infrastruktur til rådighet, var viktige forhold å få avklart. Dette fikk vi stort sett veldig positive tilbakemeldinger på. Vi fikk også tilbakemelding fra FoU-institusjonene om at de ønsket å bruke denne infrastrukturen, forteller Mortensen.
BioTA ble formelt etablert våren 2022, og i dag har BioTA fire eiere: Val FoU, Val Pluss, SinkabergHansen og Mekon.
– Da vi var i oppstartsfasen, tok vi kontakt med SinkabergHansen. Vi visste at den gamle laksefabrikken deres sto tom, og tenkte at det kunne være et godt utgangspunkt for BioTA, forteller Mortensen.
– SinkabergHansen jobber mye med FoU-tilnærminger selv, og syntes det var en veldig god idè å bruke deres lokaler til noe i BioTA-sammenheng, legger Mortensen til.
1. april i år kunne derfor BioTA flytte inn i de ledige lokalene, som er på rundt 400 kvadratmeter – med opsjon på ytterlige areal.
– Den siste tiden har vi bygd opp infrastruktur med både ferskvann og sjøvann, og fått på plass en infrastruktur som gjør at vi er i stand til å sette i gang forsøk. Vi har nå flere søknader inne for konkrete forsøksoppsett, forteller Mortensen.
– Hvem skal bruke testfasilitetene?
– Akkurat nå er det næringslivet. De har konkrete prosjekter på trappene og trenger testfasiliteter. På litt lengre sikt, når vi har fått på plass mer infrastruktur, ser vi for oss at FoU-institusjonene vil bruke oss, sier Mortensen.
BioTA kan i dag tilby testfasiliteter med levende organismer i sjø.
– På sikt ønsker vi også å se på muligheten for å jobbe med marine arter på land, forklarer Mortensen.
– Akkurat nå har vi en del forsøk på teknologisk utstyr – utprøving og testing i kontrollerte betingelser både i sjø og på land. Etter hvert ønsker vi å jobbe med biologiske problemstillinger også på land, legger han til.
Selv om BioTA bare har vært i drift i noen måneder, har de allerede fått gode tilbakemeldinger.
– Mottakelsen har vært veldig positiv, både fra næringslivet og offentlige. Kommunen har også bidratt med infrastrukturmidler, og ser på BioTA som en satsing i tråd med sin strategiske næringsplan. Kommunen er også opptatt av å koble blå og grønn sektor, og skape mer FoU-aktivitet på stedet, sier Mortensen.
– Prosjekter avler prosjekter
Etableringen av BioTA har skjedd på svært kort tid. Mortensen mener den gode kontakten med næringslivet har vært avgjørende for at det kunne skje så raskt.
– Gjennom Bioverdi fikk vi tilgang på et svært godt nettverk, og ble introdusert for viktige næringsaktører og andre FoU-aktører. BioTA er beviset på at mye kan skje når man samarbeider med næringslivet, og får tilgang til et stort nettverk, sier Mortensen.
Han er også svært positiv til måten Bioverdi-prosjektet jobber.
– Bioverdi er et veldig praktisk rettet prosjekt. Målet er ikke å få på plass en fin rapport som beskriver masse mulighetsrom. Bioverdi tester heller mulighetsrommet, og det er en helt annen måte å jobbe på. For oss som er en praktisk skole og et FoU-selskap, passer det godt, sier Mortensen.
Endret syn på samarbeid
I tillegg til at Bioverdi er et praktisk prosjekt, tror han også tidspunktet for prosjektet er helt riktig.
– Synet på samarbeid på tvers av sektorene har endret seg mye på kort tid. For to år siden var det nok mange som mente at havbruksnæringa fikk ta seg av slammet sitt selv, og at det ikke hadde noe med landbruksnæringa å gjøre. Men så ble det en knapphet på både gjødsel og bioressurser, og vi ser at når vi nå lanserer prosjekter om for eksempel slam, er interessen stor fra begge næringene. Derfor er dette helt riktig tidspunkt for både Bioverdi og BioTA, sier Mortensen.
– Hvor er vi om ti år?
– Da tror jeg vi har enda tettere samarbeid mellom blå og grønn næring. Jeg tror også at vi har sluttet å snakke om blå og grønn næring, men heller biobaserte næringer, sier Mortensen.
– Hvor er BioTA om ti år?
– Da har vi blitt en sentral utprøver, tester og verifiserer av nye teknologier og innovasjoner. Jeg har tro på at BioTA er et kraftsenter for utvikling av nye arter i oppdrett og verifisering av nye teknologier. Det er det langsiktige målet vårt, sier Mortensen.
Skrevet av: Malin Sveinsdotter Lystad, Fremtidens industri.