Namdalen og Rjukan deler kunnskap for å gjøre industrien mer sirkulær

Samarbeidsprosjektet Sirkulære synergier mellom land og vann, med Namdal regionråd som norsk leadpartner, inviterte nylig representanter fra Nærøysund kommune og Kråkøya biopark med til industristedet Rjukan. Med på turen var også den svenske prosjektpartneren RISE Processum og ørretoppdretteren Big Akwa.

Henter relevant og nyttig erfaring

I Nærøysund er spaden satt i jorda for det som politikere, næringsliv og lokalsamfunn ønsker skal bli verdens grønneste industripark. Den todager lange fagturen ga et godt innblikk i hvordan Rjukan næringspark og Sirkulære Rjukan jobber med sirkulære synergier, og hvordan arbeidet er organisert.

Den namdalske delegasjonen oppsummerer fagturen som svært relevant og nyttig.

– Mens vi er i helt i startfasen og skal etablere industrielle symbioser for helt nye etableringer, har

Tydelig rolleavklaring, profesjonelt styrearbeid og forutsigbar finansiering av drift er viktige ingredienser for å lykkes med industrielle symbioser, fastholder Rune Hellingsrud (til venstre) i Rjukan næringspark, her i dialog med Bjørn Ola Holm i Aquaressurs.

Rjukan-samfunnet solid industrierfaring fra en mer enn 100-årig historie med kraftkrevende industri. Rjukan-modellen viste verdien av tydelig rolleavklaring, profesjonelt styrearbeid og forutsigbar finansiering av drift. Når målet er å utvikle en industripark der flere aktører skal dele infrastruktur, energi og sidestrømmer, må noen ha ansvar for helheten. Dette er viktige læringspunkter vi tar med oss hjem til Nærøysund, sier Lars Fredrik Mørch, daglig leder i Kråkøya Eiendom, som leder det sirkulære industribyggeprosjektet på Kråkøya i Nærøysund.

Industrielle symbioser

Interreg-prosjektet Sirkulære synergier mellom land og vann handler om å finne nye måter å bruke ressurser som ofte går til spille. På Rjukan fikk man oppleve en helt konkret industriell symbiose, der den landbaserte oppdretteren Hima Seafood utnytter overskuddsvarmen fra et nærliggende datasenter. Også arbeidet med den digitale tvillingen Sirkhub 1.0 vekket interesse. Denne kan simulere hvordan sidestrømmer kan utnyttes mest mulig effektivt.

– I praksis betyr det at man kan teste før man investerer i kostbar infrastruktur i industriparker: Hvem har overskuddsvarme, og hvem trenger varme? Hvor finnes vann, slam, oksygen eller andre ressurser som kan få ny verdi hos en annen aktør? Hvordan påvirker endringer hos én bedrift resten av industrinabolaget, forklarer Halvor Mortensen, som leder den norske delen av Interreg-prosjektet for Namdal regionråd.

Dette er avgjørende spørsmål også for Kråkøya biopark, understreker Lars Fr. Mørch.

– For å lykkes med sirkulære verdikjeder, er det ikke nok å samle bedrifter ved siden av hverandre. De må kobles sammen på måter som gir både praktiske, økonomiske og miljømessige gevinster, sier Mørch.

Fagdagen med representanter fra Grønt kompetanseløft bekreftet at Interreg-samarbeidet rundt nye sirkulære verdikjeder tuftet på matproduksjon, havbruksslam og bioenergi er på riktig spor.

På riktig kurs

På fagturen fikk Interreg-delegasjonen også en nyttig dag med representanter fra Grønt kompetanseløft, en del av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sitt arbeid for å styrke grønn innovasjon og klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser. Halvor Mortensen mener fagturen bekrefter Kråkøya bioparks arbeid med nye sirkulære verdikjeder tuftet på matproduksjon, havbruksslam og bioenergi ligger godt an.

– Planene er relevante. Aktørene er på plass. Samarbeidsviljen er tydelig, og det er en omforent forståelse av at Kråkøya må utvikles som mer enn et vanlig industriområde, sier Mortensen.