Innovasjonsiver fører Trøndelag helt til topps i den bærekraftige bioøkonomien
Verdiskapingen øker raskest i Trøndelag. Med havbruksnæringen som motor, viser Trøndelag vei i den nye bioøkonomien. Vi vil beholde lederposisjonen.
Av Andrea Nogva (InnovArena), Benedicte Brubak (BKS), Marita Spigseth (Morefish/Blåbasen) og Kristin Haanshuus (Havbruksparken Midt-Norge)
I den rykende ferske Regionale utviklingstrekk 2021 slår Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) fast at norsk verdiskaping øker aller raskest i Trøndelag, med hele 2,9 prosent årlig siden 2014. Det er en trend som kan vedvare.
I det nasjonale spiskammeret Trøndelag er mer av verdiskapingen knyttet til havbruk, landbruk, fiske og primærforedlingsindustri enn i andre fylker. Disse næringenes bidrag til bruttoregionalproduktet er faktisk dobbelt så høyt her i Trøndelag enn snittet i Norge.
Hvorfor dette er bra? Jo, fordi disse næringene allerede produserer store mengder sunn mat med verdens laveste medikamentbruk. Og fordi bionæringene våre kan flerdoble verdiskapingen gjennom å utnytte Trøndelags bioressurser både bedre og mer bærekraftig enn i dag. Dette er i tråd med ønsket politikk.
Stor innovasjonsiver
I tillegg til at regionen allerede har verdensledende teknologimiljøer, viser Regionale utviklingstrekk 2021 at virksomheter i Trøndelag har den høyeste FoU-intensiteten i Norge. Andelen foretak med innovasjonsaktivitet er også over landsgjennomsnittet.
Det ligger til rette for at Trøndelag kan fortsette trenden med raskere verdiskapingsvekst. Med støtte fra Trøndelag fylkeskommune har de blå innovasjonsmiljøene Blåbasen i Trondheim, Blått kompetansesenter (BKS) på Frøya, Havbruksparken Midt-Norge i Flatanger og InnovArena i Rørvik inngått et partnerskap for å stimulere innovasjonstakten i marin sektor.
Utvikler morgendagen allerede
Hos de fire innovasjonsmiljøene jobbes det med morgendagens bærekraftløsninger for kystnæringene: I Havbruksparken Midt-Norge skal klimagassen CO2 omdannes til nye marine proteinprodukter du neppe har hørt om før. Rundt Hitra og Frøya utvikler BKS-miljøet storsatsninger på økt transport av laks og grønnsaker til sjøs og med testanlegg for produksjon av fornybar energi på havet. Medlemmer av innovasjonsklyngen i Rørvik utvikler verdens første havgående hydrogenfartøy og en nullutslipps energihub for kystfarten. Bedriftene i Blåbasen i Trondheim løfter kompetansen rundt den framvoksende RAS-teknologien.
Dette er konkrete eksempler på at framoverlente bedrifter, forskningsmiljøer og virkemiddelapparatet utvikler ny kunnskap og skaper nye produkter og tjenester i Trøndelag. Ved å styrke samarbeidet mellom InnovArena, Havbruksparken, BKS og Blåbasen skal vi ytterligere forsterke interaksjonen og samhandlingen mellom gründere og næringsliv, utdanning og FoU, offentlige og private finansieringskilder. Ved å lære av hverandres innovasjonsaktiviteter, styrker vi mulighetene og overlevelsesevnen til nye og bærekraftige produkter, tjenester og jobber i blå sektor.
Laks er allerede Trøndelags viktigste eksportvare. To tredjedeler av den trønderske vareeksporten målt i eksportverdi, er laks. Med knapt ni prosent av landets befolkning, står Trøndelag for 20-25 % av den norske produksjonen av oppdrettslaks.
Denne uka er det søknadsfrist for innovasjonsprosjekter til Grønn plattform. Fra Trøndelag vil det komme flere søknader. Men det markerer bare starten. Det forsterkede blå innovasjonspartnerskapet i Trøndelag skal tuftes på det vi allerede er best på, biologi og teknologi.
Altfor få trøndere
Trøndelag i tall viser at antall sysselsatte har vokst betydelig i mange trønderske kommuner de siste ti årene har, ikke minst i kystkommunene. Med våre komplette og innovative bioøkonomiske verdikjeder innen hav, skog og jordbruk og verdensledende teknologimiljøer, seiler den trønderske verdiskapingen allerede i medvind.
Det er ingen overdrivelse i det berømte sitatet «Det er altfor få trøndere i Norge i forhold til behovet». Innovasjonsiveren i trønderske virksomheter som potensial for å skape enda mer.
Mye mer!